Romerne vasket seg skitnere
– De romerske badene var en yngleplass for bakterier og parasitter, sier historiker Ingvar Mæhle.
Hovedinnhold
Romerriket er kjent for sine imponerende systemer for å sikre rent vann til byene. Vakre akvedukter og rørsystem under bakken sikret fulle bassenger i de offentlige romerske badene.
Det arkeologene derimot ikke har funnet ut, er hvordan romerne ble kvitt badevannet.
– De romerske badene mangler rett og slett sluk. Vi vet ikke hvor ofte vannet ble skiftet ut, men vi vet at romerne klaget på at det skjedde altfor sjeldent, sier historiker Ingvar Brandvik Mæhle ved UiB.
Skitne rumper
De romerske badene var viktige møteplasser. Hit kom byens frie borgere for å trene, bli massert, få nappet ut kroppshår - og for å bade.
– Men vi vet at en del var bekymret for vannkvaliteten. Flere romerske forfattere advarer mot å bade for mye. Martial beklager seg for eksempel over at en navngitt person dumper oppi det varme badet med sin uvaskede rumpe. Andre forfattere skriver at folk oppsøkte badene med åpne sår og infeksjoner i håp om at badet skulle rense sårene og gjøre dem friske, forteller Mæhle.
Romerne hadde ikke såpe til å vaske seg med. Istedenfor smurte de seg inn med olje som de skrapte av sammen med all skitten. Deretter hoppet de i det varme vannet.
– De ble overfladisk rene og så bra ut, men hygienisk sett ble de mindre rene av å bade. Badene er en av grunnene til at infeksjoner og epidemier raste gjennom byene, og skjelettmateriale viser at den jevne romer slet med parasitter. Det var så mye sykdom at de romerske byene faktisk ville ha dødd ut uten stadig tilførsel av folk utenfra, sier Mæhle.
Felles dosvamper
I likhet med bading var også det å gå på do en offentlig aktivitet. Det fantes store offentlige toaletter i de romerske byene – enten tilknyttet badene eller på markedsplassene. Men også her var hygienen en utfordring.
– Man satt på lange benker under åpen himmel. Urin og avføring gikk ned i en renne som var forsynt med vann. Men det var ikke nok vann til å få en god flyt på avføringen. Derfor ble den liggende, og gjorde at de romerske byene nok luktet ganske sterkt av bæsj, sier Mæhle.
Foran på toalettbenkene, mellom brukerens ben, hadde romerne laget et hull som hadde en helt spesiell funksjon.
– Når man skulle tørke seg brukte man en svamp som var festet til en pinne. Denne førte man inn i hullet på toalettet og mellom bena. Svampepinnene var felles for alle som brukte de offentlig toalettene. De ble skyldt mellom hver bruk, men må ha vært en yngleplass for tarmbakterier, sier Mæhle.
Hør hele episoden her for å lære mer om blodsport, forferdelige fiskesauser og romerske boligblokker: